Jeg vil fortelle deg om min erfaring med et generisk medisinbytte, en erfaring som skiller seg ut. Jeg gikk på Dexidrine og var godt fornøyd, da det ble tatt av markedet. Som erstatning fikk jeg Metamina, og det har samme virkestoff i samme mengde, men kommer fra en annen produsent. Det skal fungere likt og jeg vet om flere som har byttet og er svært fornøyde, men for meg gikk det ikke like bra.
Trine skrev en kommentar til en annen bloggpost her som jeg bruker som startpunkt for resten av innlegget mitt. Kommentaren handler om hvilke medisiner psykiateren på DPS nevnte som har likt virkestoff, og velkjent ulik effekt og bruksområder:
“Valium og stesolid/vival mener du vell? For valium og stesolid/vival er samme virkestoff mens vival og stesolid er samme pillen bare pakningen som er forskjellig (20 og 25 pakning) Da mener jeg ikke samme virke og hjelpestoff men at det er samme pillen. Står CL/D på stesolid/vival og den er hvit. Samme pillene i boksen med vival bare den har 5 mindre piller enn stesolid boksen. Ikke identisk innhold men samme innhold ;) Måtte bare si det :p
Har fått metamina for ei uke siden og jeg lurer på hvilken forkjell du merker mellom dexedrine og metamina? Føler meg tryggere på metamina da den er svensk. Var dexedrine jeg skulle ha men så ble det metamina. Takk for nyttig info ihvertfall :)”
Det kan ha vært de pillene han nevnte, ja. Det er ikke medisiner jeg noen gang har brukt, så var ikke så engasjert i navnene. Men det er samme virkestoff i dem, og likevel ulik effekt og blir brukt forskjellig, det var det viktige. Psykiateren avslo altså ikke historien min som innbilt, men kom med eksempler på at det er en reell mulighet for at like medisiner ikke fungerer likt likevel.
Dexedrine - og nå Dexamfetamine Sulphate som den har byttet navn til - fungerer bare, helt enkelt. Jeg kan ikke sette fingeren på noen ting spesielt, livet bare funker, tankene funker, det sosiale går som en lek. Effekten er så god at jeg liksom ikke klarer påpeke noen detaljer.
Men med Metamina… Jeg var våken fysisk. Tvungent våken. Så mye at jeg iblant måtte gå til et speil og justere hvor mye jeg sperret øynene opp og måtte ha speilbildet mitt som bekreftelse på at jeg klarte å senke øyenbrynene, helt vilt :/
Jeg var enda mer distre og fjern mentalt. For første gang i mitt liv glemte jeg nøklene hengende i utgangsdøra nesten daglig, noe som kanskje har skjedd 1-2 ganger før i mitt liv.
Jeg var like klossete motorisk. Er ikke en typisk klossete person, men kan iblant snu meg rundt og slå hånda i veggen/et skap osv ved siden av fordi jeg liksom bommer på hvor god plass jeg har eller hvor ting faktisk står, og jeg ble ikke bedre av metamina. Alle andre medisiner har bedret dette.
Oppmerksomhetsvansker strekker seg lenger enn til å lytte til beskjeder. Kroppskontroll er en annen type oppmerksomhet man kanskje ikke tenker over. Jeg kunne også miste rytmen når jeg gikk opp trapper, og plutselig snuble, tråkke feil, føle at jeg bommet på et trinn og skvette, og da ende opp med å faktisk bomme likevel.
Det var like vanskelig å holde blikkontakten med folk, og unnvikende blikk er ikke bra for det sosiale :( Dette med at jeg ikke aktivt søker og holder andres blikk var jeg ikke klar over før jeg begynte med medisiner, og merket at blikket mitt vek unna når medisinene sluttet å virke etter hver dose.
Slet også veldig med kalde hender og føtter, gikk over 2 døgn i strekk med iskalde føtter før jeg innså sammenhengen. Dag som natt, tok varme fotbad men så fort jeg tok bena opp av vannet ble de iskalde rett etterpå.
Ekstrem munntørrhet. Sentralstimulerende medisiner er kjent for å dempe matlysten, men dette var verre for det kom ikke engang spytt om jeg prøvde å spise noe salt som chips. Noen ganger måtte jeg bare spytte ut tørre smuler for maten ble ikke våt mens jeg tygde.
Like lite tidsforståelse hadde jeg også. Konstant for sent ute, aldri følelsen av at NÅ må jeg komme meg avgårde, ingen intuitiv følelse av tidens gang både i minutter og uker/måneder. Jeg bare “var” på en måte som ikke er det samme som å fungere i nåtid slik som mindfulness og lignende teknikker baserer seg på. Tankene fløy liksom bakover, fremover, ut på fantasitur og tilbake til det jeg holdt på med.
Dette sliter jeg jo med uten medisiner også, men det var akkurat som det ble mer fastlåst og vanskeligere å komme ut av da jeg hadde metamina i blodet.
Jeg kunne heller ikke ta medisiner senere enn kl. 15, ellers fikk jeg ikke sove om natten. Det var ikke det samme som vanlig våkenhet/søvnløshet som jeg sliter med i perioder, for jeg var totalt utmattet. Men hjernen skrudde seg aldri over i søvnmodus.
Om jeg holdt “tidsfristen” lå jeg ikke våken om natten, men jeg sovnet heller ikke. Jeg kom til meg selv om morgenen og innså at jeg hadde ligget i en slags slummer hele natten, husket tankene mine bakover og alt akkurat som når jeg er våken. Jeg drømmer svært levende, og husker alltid drømmene mine, og dette var noe annet enn å ha drømt virkelighetsnært. Jeg mistet aldri den våkne bevisstheten om at jeg lå i sengen min. Grusomt, jeg ble jo ikke uthvilt!
Alle inntrykk og tankekaoset gjør meg fort sliten og trøtt, uten at kroppen er sliten, og selv om Metamina ikke fjernet det, så tvang det kroppen til å være våken iallefall og det var jo en slags bedring, men til prisen av å ikke få sove om natten…?
På det verste hadde jeg kun sovet ordentlig 2-3 timer i døgnet 5 dager i strekk. Og det var ikke om natten, men etter å ha levert jentungen tidlig i barnehagen. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe, hun fikk flere rolige tidlige morgener enn noen gang før ;)
Jeg endte som regel opp med å gi opp søvnforsøket, og kravle ut av senga 6.30-7.00 og forberede frokost og avreise til barnehagen. Etter å ha levert jentungen la jeg meg til å sove noen timer - uten å ha tatt medisiner - før jeg skulle på jobb.
Jeg var helt på felgen til sist, helt knekt. Det toppet seg med de 5 dagene med så lite søvn, men søvnkvaliteten hadde jo vært dårlig i ukesvis allerede. Jeg prøvde å ikke sove da, men når jeg ikke sov om natten måtte jeg bare ta de timene jeg unne få. Jeg sov kun godt om jeg ikke tok medisiner i løpet av dagen, det var uaktuelt de dagene jeg skulle jobbe, så var bare en dag eller to i helgene jeg kunne gjøre det sånn.
Ettersom jeg hadde så dårlig og merkelig effekt av Metamina helt fra starten, før søvnmangelen hadde begynt å plage meg så mye (er jo vant til at jeg er sånn innimellom, men aldri ukesvis i strekk), så visste jeg at det ikke var søvnmangelen som ga negativ effekt.
Det er veldig rart at jeg opplevde så enorm forskjell på Dexidrine og Metamina, for selv om det er ulike produsenter og kanskje ulike hjelpestoffer, så er hovedstoffet likevel det samme! At pillene ikke kan deles holder ikke som forklaring, selv om 1,5 pille var det jeg tok av Dexidrine. Å være overmedisiner/undermedisiner med bare 2,5 mg (en halv pille) gir ikke så store forskjeller i effekt.
Jeg føler jeg fikk livet tilbake da jeg fikk min første boks Dexamfetamin Sulphate i hånda, åpnet den og så at det virkelig er Dexidrine, bare med nytt navn utenpå boksen. Jeg har vært opptatt med å virkelig leve og få gjort ting, ha godt samvær med barnet mitt og være mer av både det mennesket og den mammaen jeg har lyst til å være og har latt blogg være blogg :P
Da dette sto på som verst innså jeg at barnet mitt helt enkelt ikke hadde det noe godt hos meg, og lot faren ha hovedomsorgen. Det var kjempevondt å ikke klare å være mamma overhodet, men når jeg omtrent ikke klarte ta vare på meg selv på en OK måte var det ingen annen løsning.
Hun hadde det flott hos faren sin, ikke så mye av hylingen og raseriet hun viste mot meg, og det var bevist nok på at hun ikke hadde godt av mine problemer. Faren hadde det flott når han fikk være masse pappa på én gang, og han fikk nyte at hun trivdes og hadde det fint.
Nå har jeg hovedomsorgen igjen, men hun er hos faren sin masse og vi voksne samarbeider godt. Jeg tror at det er viktig å innse når problemene har blitt for store og ikke skyr unna det å la barnet få bo hos en annen trygghetsperson på ukjent tid, til man selv har kommet seg på bena.
Uansett hvorfor man sliter, noen ganger er det ikke mulig å være en god nok forelder, og jeg er glad for at faren hennes er en så stor del av livet hennes at det var helt uproblematisk å bo der på heltid en stund. Det var dråpen som fikk begeret til å renne over for meg. Når en pille kan ha så stor makt over livet mitt at den ødela min evne til å være mor, så kunne det ikke godtas.
Om jeg ikke hadde fått tilbake den rette medisinen ville jeg heller gått umedisinert enn å fortsatt sånn! Så grusomt var det!
Det er dessverre min erfaring med Metamina :/
Jeg syns jeg skriver så sjelden i bloggen. Jeg tenker stadig at jeg skal oppdatere, men må bare finne noe å skrive om først. Eller må bare ta oppvasken, legge ungen, jobbe ferdig (tenker mye bra på jobb altså!), ta en dusj… Skal bare… Noen som kjenner igjen det mottoet eller? 
Dette er faktisk noe som har skjedd hvert år siden jeg fikk medisiner. Av en eller annen grunn er det alltid noe tull rett før fellesferien, og så har jeg ikke medisiner på ukesvis. Jeg er selvstendig næringsdrivende og når de ansatte har ferie må jeg jobbe ekstra. I mellomtiden bare flyter tid og dager sammen.